Hopp til innhold
Stian Lauritzen

Kalsifiserende tendinitt (kalkskulder) – behandling i Grimstad

Kalsifiserende tendinitt – kalkskulder – er kalkavleiring i en av senene i rotatorcuffen, oftest supraspinatus. Mange har kalk uten å merke det, men når kroppen begynner å bryte kalken ned, kan smerten bli voldsom. Her forklarer jeg hva som skjer, hvordan jeg ser det på ultralyd, og hva kalkskylling faktisk innebærer.

Behandler ved Helseblikk, Odden 1D, 4876 Grimstad

Illustrasjon av kalkskulder: kalkavleiring i senen i rotatorcuffen over skulderleddet
Kalkskylling og kortison i slimposen settes med nålen synlig på ultralydskjermen.

Hva er kalsifiserende tendinitt?

Ved kalkskulder avleires kalsiumkrystaller inne i senevevet i rotatorcuffen. Årsaken er ikke fullt ut kjent, men tilstanden rammer oftest personer mellom 30 og 60 år og har ingenting med kalsium i kosten å gjøre. Kalken ligger ofte stille i lang tid i en «formativ» fase med lite symptomer.

Problemet oppstår i den «resorptive» fasen, der kroppen forsøker å bryte ned kalken. Da blir kalken myk som tannkrem, volumet øker, trykket i senen stiger, og slimposen over kan bli kraftig betent. Det er denne fasen som gir den akutte, nesten uutholdelige smerten der du ikke finner en stilling som hjelper.

Symptomer på kalsifiserende tendinitt

  • Intens skuldersmerte som kan komme plutselig, ofte uten skade
  • Smerte om natten og når du ligger på skulderen
  • Vondt å løfte armen ut til siden eller over hodet
  • I akutt fase: nesten umulig å bruke armen, ofte med smerte ut i overarmen
  • Langvarig variant: murrende smerte og «klemfølelse» ved aktivitet over skulderhøyde

Årsaker – og hvem som rammes

Kalkskulder rammer rundt 3–10 % av befolkningen i løpet av livet, oftest mellom 30 og 60 år, og kvinner noe oftere enn menn. Årsaken er ikke fullt ut forstått; teorien er at nedsatt blodtilførsel i deler av senen får celler til å omdanne seg og lage kalk. Diabetes og stoffskiftesykdom øker risikoen.

Mange får påvist kalk tilfeldig på røntgen eller ultralyd uten å ha plager. Det er først når kalken blir «aktiv» – kroppen begynner å bryte den ned – eller når avleiringen blir så stor at den klemmer mot taket i skulderen, at smerten kommer. En akutt kalkskulder kan starte over en natt, uten skade.

Slik undersøker jeg – klinisk og med ultralyd

Kalk synes godt på røntgen, men røntgen sier ingenting om kalken er hard eller myk, om det er aktiv betennelse rundt, eller hvor nøyaktig i senen den sitter. Det ser jeg på ultralyd. Hard kalk gir en tydelig skygge bak avleiringen, mens myk, resorberende kalk ser mer diffus ut og lar seg trykke sammen med proben. Jeg vurderer også slimposen, som ofte er fortykket og væskefylt i akutt fase.

Dette skiller behandlingsvalgene. Hard, stille kalk hos en person med moderate plager håndteres annerledes enn myk kalk i en akutt, betent skulder. Du ser bildene sammen med meg og får en forklaring på hva vi ser.

Les mer om hvordan jeg bruker diagnostisk ultralyd i undersøkelsen.

Anbefalt behandling – i rekkefølge

Jeg starter alltid med det som har best dokumentasjon og minst risiko, og går videre til injeksjon når det er riktig. Rekkefølgen under er den jeg vanligvis følger.

  1. 1

    Ultralydveiledet kalkskylling (barbotage)

    Under lokalbedøvelse fører jeg en nål inn i kalkavleiringen med ultralydveiledning, sprøyter inn saltvann og suger kalken ut gjentatte ganger til avleiringen er tømt eller løst opp. Prosedyren tar 30–45 minutter. Dokumentasjonen er god ved kalkskulder, med bedring hos flertallet etter én behandling. Skulderen avlastes noen dager etterpå.

  2. 2

    Kortison i slimposen

    Ved akutt, betent slimpose demper en ultralydveiledet kortisoninjeksjon smerten raskt. Jeg kombinerer ofte kalkskylling med kortison i slimposen i samme seanse for å dempe reaksjonen etter skyllingen. Kortison alene kan være riktig når kalken er liten eller allerede på vei ut.

  3. 3

    Opptrening og belastningsstyring

    Når den akutte fasen er over, trener vi rotatorcuffen og skulderbladet gradvis opp. Mange med kalkskulder har også nedsatt bevegelighet i brystryggen, som jeg behandler manuelt.

  4. 4

    Trykkbølge og kirurgi

    Trykkbølgebehandling kan hjelpe ved hard, kronisk kalk. Operasjon er sjelden nødvendig, men kan vurderes ved store avleiringer som ikke responderer på annen behandling.

Slik behandler jeg kalsifiserende tendinitt

Første time undersøker jeg skulderen klinisk og med ultralyd og kartlegger kalken: størrelse, konsistens og plassering. Ut fra dette anbefaler jeg enten kalkskylling, kortison i slimposen eller en kombinasjon. Kalkskylling planlegger jeg som egen time med god tid; kortison kan settes samme dag.

Etter kalkskylling er det vanlig med økt smerte de første to–tre dagene. Deretter kommer bedringen, og de fleste er betydelig bedre etter to til fire uker. Jeg ser deg til kontroll med ny ultralyd for å vurdere om det er kalk igjen. Pris for kalkskylling settes etter vurderingen, siden omfanget varierer.

Alle injeksjoner settes ultralydveiledet. Les mer om hvordan en ultralydveiledet injeksjon foregår, før, under og etter.

Forventet forløp og tidslinje

Den akutte, resorberende fasen er voldsomt smertefull, men selvbegrensende: kroppen bryter som regel ned kalken i løpet av 2–6 uker. Problemet er at ukene kan være nesten uutholdelige, og at mange blir sittende med en stiv skulder etterpå.

Etter kalkskylling er de første 2–3 dagene vonde, så kommer bedringen, og de fleste er betydelig bedre etter 2–4 uker. Ny ultralyd ved kontroll viser om det er kalk igjen; i så fall kan vi gjenta. Kronisk, hard kalk med moderate plager har lengre forløp, og der er trening og eventuelt trykkbølge ofte riktigere enn skylling. Regn med 2–4 besøk totalt.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt raskt – eller oppsøk lege – hvis du har

  • Akutt, uutholdelig skuldersmerte der du ikke klarer å bevege armen – kom raskt, dette kan vi hjelpe med samme dag
  • Feber, varme og rødhet over skulderen
  • Kraftsvikt i armen etter en skade
  • Smerter i begge skuldre samtidig med stivhet om morgenen – kan tyde på revmatisk sykdom
  • Nummenhet som stråler ut i hånden

Ellers gjelder: har du hatt plagene i mer enn noen uker uten bedring, er det verdt en undersøkelse. Jo tidligere vi finner årsaken, desto kortere blir forløpet. Ring 370 40 500 hvis du er usikker.

Pris for behandling av kalsifiserende tendinitt

Se hele prislisten →

Vanlige spørsmål om kalsifiserende tendinitt

Gjør kalkskylling vondt?

Jeg bedøver huden og området rundt senen godt først, så selve skyllingen merkes mest som trykk. De første dagene etterpå kan være vonde, og du får råd om smertestillende og avlastning.

Hvor godt virker kalkskylling?

Studier viser god til svært god effekt hos rundt 60–80 % etter én behandling, og bedre resultat enn kortison alene på lengre sikt. Noen trenger to runder.

Hva koster kalkskylling?

Prisen settes etter vurdering, fordi omfanget varierer. Start med en ultralydundersøkelse (1 240 kr), så får du et nøyaktig prisforslag. Kortisoninjeksjon alene koster 1 890 kr.

Kan kalken komme tilbake?

Det er uvanlig at samme avleiring kommer tilbake etter at den er tømt, men nye avleiringer kan oppstå. God styrke i rotatorcuffen reduserer risikoen for nye plager.

Vondt av kalsifiserende tendinitt? Få svar samme dag.

Undersøkelse med ultralyd, ærlig vurdering og behandling i samme time når det er riktig. Pasienter fra Grimstad, Arendal, Lillesand og Kristiansand.

RingBestill time