Hva er akillestendinopati?
Akillestendinopati er en overbelastning der senevevet ikke rekker å reparere seg mellom belastningene. Senen blir fortykket, får uorganiserte fibre og innvekst av små kar og nerver. Vi skiller mellom «midtsene»-tendinopati, 2–6 cm over hælen, og «feste»-tendinopati helt nede ved hælbeinet, fordi de behandles litt forskjellig.
Typiske utløsere er rask økning i løpemengde, overgang til bakketrening eller tynnere sko, stive legger, og alder – senen tåler mindre etter 40. Det er sjelden en klassisk betennelse, og hvile alene gjør senen svakere, ikke sterkere.
Symptomer på akillestendinopati
- Stivhet og smerte i akillessenen om morgenen og ved oppstart
- Ømhet og fortykkelse når du klemmer på senen
- Smerte som «varmes opp» under aktivitet og kommer tilbake etterpå
- Ved festetendinopati: smerte helt nede ved hælen, verst i oppoverbakke
- Hevelse og noen ganger en slimpose som er irritert bak hælen
Årsaker – og hvem som rammes
Akillestendinopati rammer rundt 6 % av befolkningen i løpet av livet, og opptil halvparten av alle løpere i løpet av karrieren. Toppen er mellom 30 og 55 år. Vanligste utløser er en brå økning i løpemengde, intensitet eller bakketrening, eller en overgang til sko med lavere hæl.
Risikoen øker med stive legger, nedsatt styrke i leggmuskulaturen, overvekt, diabetes, høyt kolesterol og bruk av enkelte antibiotika (fluorokinoloner). Hos de over 50 er festetendinopati vanligst, ofte sammen med en beinpåleiring på hælen (Haglunds).
Slik undersøker jeg – klinisk og med ultralyd
Jeg undersøker senen, leggen og ankelen klinisk, og deretter med ultralyd. På ultralyd ser jeg fortykkelse, områder med svekket senestruktur, delrifter, økt blodstrøm på doppler og om slimposene rundt festet er irritert. Jeg ser også etter plantaris-senen, som hos noen klemmer mot akillessenen på innsiden.
Viktigst av alt: jeg utelukker en reell rift, som skal håndteres helt annerledes. Og jeg skiller midtsene fra feste, som bestemmer hvordan treningsprogrammet legges opp.
Les mer om hvordan jeg bruker diagnostisk ultralyd i undersøkelsen.
Anbefalt behandling – i rekkefølge
Jeg starter alltid med det som har best dokumentasjon og minst risiko, og går videre til injeksjon når det er riktig. Rekkefølgen under er den jeg vanligvis følger.
- 1
Tung, langsom styrketrening
Den best dokumenterte behandlingen. Tåhev med belastning over 12 uker, gradvis økt. Ved festetendinopati unngår vi den dypeste posisjonen i starten. Jeg setter opp programmet og justerer belastningen i trening og løping.
- 2
Ultralydveiledet dry needling
Nåling av de syke delene av senen under ultralyd for å stimulere reparasjon, uten medikament. Ofte et godt første steg når trening alene har stoppet opp.
- 3
PRP (Arthrex ACP)
Konsentrerte blodplater settes i senen for å stimulere tilheling. Dokumentasjonen ved akillestendinopati er sprikende – noen studier viser effekt, andre ikke – så jeg presenterer det som et forsøk, ikke en garanti, ved langvarige plager.
- 4
Kortison i slimpose, aldri i senen
Kortison inne i akillessenen øker risikoen for ruptur, og det gjør jeg aldri. Men ved en tydelig betent slimpose foran eller bak festet kan en liten, ultralydveiledet kortisondose i slimposen gi god lindring.
Slik behandler jeg akillestendinopati
Første time: undersøkelse, ultralyd og en plan med treningsprogram og belastningsråd. Det er grunnlaget uansett. Har du allerede trent strukturert i flere måneder uten bedring, vurderer jeg dry needling eller PRP, og eventuelt kortison i slimposen hvis den er problemet.
Etter en injeksjon i senen avlaster du noen dager og trapper opp etter program. Kontroll etter fire til seks uker med ny ultralyd. Jeg har fulgt mange løpere og skiløpere gjennom dette, både i toppidretten og blant mosjonister på Sørlandet.
Alle injeksjoner settes ultralydveiledet. Les mer om hvordan en ultralydveiledet injeksjon foregår, før, under og etter.
Forventet forløp og tidslinje
Akillessenen tilheler langsomt. Med strukturert, tung styrketrening er det vanlig med bedring etter 6–12 uker og god funksjon etter 3–6 måneder. Noen trenger opptil et år, særlig ved festetendinopati.
Etter dry needling eller PRP er senen mer øm i 3–7 dager, så gradvis bedring. Full effekt vurderes først etter 3 måneder. Jeg ser deg typisk til vurderingstime, kontroll etter 4–6 uker og 2–4 oppfølgingstimer underveis, med ny ultralyd for å se at senen faktisk endrer seg.
Når bør du søke hjelp?
Ta kontakt raskt – eller oppsøk lege – hvis du har
- Plutselig smell i leggen med svakhet i å gå på tå – mulig ruptur, må undersøkes samme dag
- Hevelse i hele leggen med varme og ømhet – blodpropp må utelukkes
- Rødhet, varme og feber
- Smerte som ikke henger sammen med belastning, eller som vekker deg om natten
- Nummenhet i foten
Ellers gjelder: har du hatt plagene i mer enn noen uker uten bedring, er det verdt en undersøkelse. Jo tidligere vi finner årsaken, desto kortere blir forløpet. Ring 370 40 500 hvis du er usikker.
Pris for behandling av akillestendinopati
Vanlige spørsmål om akillestendinopati
Kan jeg fortsette å løpe?
Ofte ja, med redusert mengde og på flatt underlag. Regelen er at smerten ikke skal være verre neste morgen. Full hvile svekker senen.
Hvorfor setter du ikke kortison i akillessenen?
Fordi kortison svekker senevev og øker risikoen for at senen ryker. Kortison kan være riktig i en betent slimpose ved siden av, men da med lav dose og ultralydveiledet.
Hvor lang tid tar det?
Regn med 3–6 måneder for de fleste. Senevev tilheler langsomt, og tålmodig opptrening er det som gir varig resultat.
Hva koster behandlingen?
Ultralydundersøkelse 1 240 kr. Dry needling 1 300 kr. PRP fra 4 550 kr. Oppfølgingstimer 740 kr.



