Hopp til innhold
Stian Lauritzen

Hallux rigidus (stiv stortå) – behandling i Grimstad

Hallux rigidus – stiv stortå – er artrose i stortåens grunnledd, det leddet som bøyes hver gang du tar et skritt. Det gir smerte oppå tåleddet, nedsatt bevegelighet og etter hvert en beinkul som gjør sko trange. Tilstanden forveksles ofte med hallux valgus (skjev stortå) og gikt. Her forklarer jeg hva som skjer i leddet, hvordan jeg undersøker det med ultralyd, og når en injeksjon er riktig.

Behandler ved Helseblikk, Odden 1D, 4876 Grimstad

Illustrasjon av hallux rigidus: artrose og påleiringer i stortåens grunnledd
Ultralyd viser væske, betent leddhinne og påleiringer i stortåleddet, og injeksjonen settes med nålen synlig i det smale leddet.

Hva er hallux rigidus?

Stortåens grunnledd (MTP-1) må bøye seg 60–70 grader oppover for et normalt skritt, og bærer en stor del av kroppsvekten i frasparket. Ved hallux rigidus slites brusken på oversiden av leddet, leddspalten blir smalere, og det dannes påleiringer oppå leddet som fysisk stopper bevegelsen. Resultatet er en tå som gjør vondt når den bøyes opp, og som gradvis blir stivere. I perioder reagerer leddhinnen med betennelse, og da gjør det mest vondt.

Hallux rigidus er den vanligste artrosen i foten. Mange forveksler den med hallux valgus, men der er tåen skjev, ved hallux rigidus er den stiv – og hos noen er begge til stede. Kroppen kompenserer ved å rulle foten utover og belaste de andre tærne, som ofte gir plager i forfot, kne og hofte i tillegg.

Symptomer på hallux rigidus

  • Smerte oppå og rundt stortåens grunnledd, særlig i fraspark, på tå og i trapper
  • Stivhet – tåen lar seg ikke bøye oppover som før
  • En hard kul oppå leddet som gnisser mot skoen
  • Hevelse og ømhet i perioder, og verking etter lengre gåturer
  • Endret gange: du ruller foten utover og får ofte smerter under forfoten eller i kne og hofte

Årsaker – og hvem som rammes

Tilstanden rammer rundt 2–3 % av personer over 50 år, oftest fra 40–50-årsalderen, kvinner noe oftere enn menn, og ofte i begge føtter. Arv og fotens form betyr mye, og tidligere skader – en «sparket tå», brudd eller gjentatte småtraumer – er en vanlig årsak hos dem som får det tidlig.

Idretter med mye fraspark, som løping, fotball, dans og fjellturer, kan fremskynde utviklingen hos disponerte. Det samme kan trange sko med høy hæl, som presser tåen opp i det slitte området. Gikt og revmatisk sykdom kan gi lignende plager og må skilles fra artrose.

Slik undersøker jeg – klinisk og med ultralyd

Klinisk måler jeg hvor mye tåen kan bøyes opp, ser etter påleiringer og hevelse, vurderer gangmønster og fotstilling, og undersøker forfot, ankel og legg for kompensasjoner. Deretter ser jeg på leddet med ultralyd: er det væske i leddet, er leddhinnen fortykket med økt blodstrøm (aktiv synovitt), hvor store er påleiringene, og hvordan ser brusken og sesamknoklene under leddet ut?

Ultralyd lar meg også utelukke gikt, der urinsyrekrystaller kan sees på bruskoverflaten, og seneirritasjon eller nerveklem i forfoten. Røntgen graderer artrosen og kan ordnes ved behov. Du ser bildene sammen med meg, og vi snakker om hva som er realistisk: lindring og funksjon, ikke et nytt ledd.

Les mer om hvordan jeg bruker diagnostisk ultralyd i undersøkelsen.

Anbefalt behandling – i rekkefølge

Jeg starter alltid med det som har best dokumentasjon og minst risiko, og går videre til injeksjon når det er riktig. Rekkefølgen under er den jeg vanligvis følger.

  1. 1

    Sko, såler og tilpasset belastning

    Det viktigste og enkleste: sko med stiv såle, god bredde over tærne og gjerne rullesåle, eventuelt et stivt karboninnlegg som avlaster tåleddet i frasparket. For mange tar dette bort det meste av smerten.

  2. 2

    Mobilisering og trening

    Forsiktig mobilisering av leddet, styrketrening for fot og legg, og trening av gangmønsteret slik at kne og hofte ikke overtar belastningen. Osteopatisk behandling av fot og ankel er ofte en del av dette.

  3. 3

    Ultralydveiledet kortisoninjeksjon i leddet

    Ved oppbluss med betennelse i leddhinnen gir kortison i leddet god lindring i uker til måneder. Leddet er smalt, og særlig ved påleiringer er det vanskelig å treffe uten ultralyd – jeg ser nålen hele veien inn i leddspalten. Brukes ved oppbluss, ikke som rutine.

  4. 4

    Hyaluronsyre, PRP eller kirurgi

    Hyaluronsyre kan gi lengre lindring ved mild til moderat artrose, og PRP er et alternativ ved tidlig artrose hos aktive; dokumentasjonen for stortåleddet er mer begrenset enn for kneet, og jeg er ærlig om det. Ved uttalt artrose er kirurgi – fjerning av påleiringer eller avstivning av leddet – gode inngrep, og jeg henviser videre.

Slik behandler jeg hallux rigidus

Første time undersøker jeg foten, gangen og leddet klinisk og med ultralyd, og vi går gjennom skoene du bruker – ta dem gjerne med. Du får en vurdering av graden av artrose, om leddet er betent nå, og hva som bør gjøres først. Er injeksjon riktig, setter jeg den i samme time, ultralydveiledet og med bedøvelse i huden.

Etter injeksjon anbefaler jeg rolig belastning i to–tre dager. Du får med deg råd om sko og innlegg og et enkelt treningsprogram, og kontroll etter fire til seks uker. De fleste trenger ett til tre besøk. Pasientene kommer fra Grimstad, Arendal, Lillesand og Kristiansand – mange er turgåere og løpere som vil fortsette å bruke beina.

Alle injeksjoner settes ultralydveiledet. Les mer om hvordan en ultralydveiledet injeksjon foregår, før, under og etter.

Forventet forløp og tidslinje

Hallux rigidus utvikler seg langsomt over år, og mange holder seg godt lenge med riktige sko og tilpasset aktivitet. Med sko og såler er det vanlig å merke bedring i løpet av 2–4 uker. Stivheten blir sjelden bedre, men smerten kan bli det.

En kortisoninjeksjon i leddet gir som regel lindring innen en uke og i 1–3 måneder; jeg anbefaler sjelden mer enn to–tre i året. Hyaluronsyre kan gi effekt i flere måneder, PRP gradvis bedring over 1–3 måneder. Når lindringen blir for kortvarig, er kirurgi neste skritt, med gode resultater.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt raskt – eller oppsøk lege – hvis du har

  • Plutselig, intens smerte med rødt, varmt og hovent tåledd – gikt eller infeksjon må vurderes raskt
  • Feber, eller sår og hudforandringer over leddet, særlig hvis du har diabetes
  • Smerte etter en sparkskade eller et fall, der brudd må utelukkes
  • Hevelse og smerte i flere ledd samtidig, eller morgenstivhet over en time – revmatisk sykdom bør vurderes
  • Nummenhet eller brennende smerte i forfoten og tærne – kan være nerveklem

Ellers gjelder: har du hatt plagene i mer enn noen uker uten bedring, er det verdt en undersøkelse. Jo tidligere vi finner årsaken, desto kortere blir forløpet. Ring 370 40 500 hvis du er usikker.

Pris for behandling av hallux rigidus

Se hele prislisten →

Vanlige spørsmål om hallux rigidus

Er hallux rigidus det samme som hallux valgus?

Nei. Hallux valgus er en skjev stortå med kul på innsiden av foten; hallux rigidus er en stiv stortå med artrose og kul oppå leddet. Noen har begge deler.

Hvilke sko bør jeg bruke?

Stiv såle, bred tåboks og gjerne rullesåle, så foten ruller uten at tåen må bøyes. Unngå myke, bøyelige sko og høye hæler.

Hva koster behandlingen?

Ultralydundersøkelse med vurdering 1 240 kr. Ultralydveiledet kortisoninjeksjon 1 890 kr inkludert undersøkelse og medikament. Hyaluronsyre 4 200 kr, PRP fra 4 550 kr.

Kan jeg fortsette å løpe og gå tur?

Som regel ja, med riktige sko og justert mengde. Litt smerte som roer seg innen et døgn er akseptabelt. Sykling og svømming er gode alternativer i perioder med oppbluss.

Vondt av hallux rigidus? Få svar samme dag.

Undersøkelse med ultralyd, ærlig vurdering og behandling i samme time når det er riktig. Pasienter fra Grimstad, Arendal, Lillesand og Kristiansand.

RingBestill time