Hopp til innhold
Stian Lauritzen

De Quervains tenosynovitt – behandling i Grimstad

De Quervains tenosynovitt – ofte kalt «mammatommel» eller tommelsenebetennelse – er en irritasjon i seneskjeden til de to senene som løfter tommelen ut fra hånden. Den gir skarp smerte på tommelsiden av håndleddet ved løft og vridning, og er en av tilstandene der ultralydveiledet kortisoninjeksjon er virkelig godt dokumentert. Her forklarer jeg hva som skjer, hvordan jeg undersøker, og hvorfor ultralyd er avgjørende for at injeksjonen treffer.

Behandler ved Helseblikk, Odden 1D, 4876 Grimstad

Illustrasjon av de Quervains tenosynovitt: irritert seneskjede på tommelsiden av håndleddet
Seneskjeden på tommelsiden av håndleddet måles på ultralyd – en eventuell skillevegg mellom de to senene avgjør hvordan injeksjonen settes.

Hva er de Quervains tenosynovitt?

På tommelsiden av håndleddet passerer to sener – abductor pollicis longus og extensor pollicis brevis – gjennom en trang tunnel av bindevev like over beinknuten ved håndleddet. Ved de Quervains tenosynovitt blir seneskjeden fortykket og trang, senene glir dårlig, og hver bevegelse av tommelen gnisser. Det er altså ikke først og fremst senene som er syke, men hylsen de glir i.

Hos omtrent en tredel er tunnelen delt av en skillevegg, slik at de to senene ligger i hvert sitt rom. Det har praktisk betydning: en injeksjon som bare når det ene rommet, hjelper ikke på det andre – en vanlig grunn til at «blind» injeksjon svikter. På ultralyd ser jeg skilleveggen og setter medikamentet der det trengs.

Symptomer på de Quervains tenosynovitt

  • Skarp smerte på tommelsiden av håndleddet ved løft, vridning og grep
  • Vondt å løfte et barn, en kjele eller en handlepose, og å vri en nøkkel
  • Hevelse og ømhet over beinknuten på tommelsiden av håndleddet
  • Av og til en knirkende eller klikkende følelse når tommelen beveges
  • Smerte som stråler opp i underarmen eller ned i tommelen

Årsaker – og hvem som rammes

De Quervains tenosynovitt rammer kvinner flere ganger oftere enn menn, og er særlig vanlig i månedene etter en fødsel: hormonelle endringer og tusenvis av løft av et barn med tommelen spriket ut er en kraftig kombinasjon – derav «mammatommel». Ellers ser jeg det hos folk i 40–60-årene med repeterende tommelbruk – mobil, mus, strikking, maling, snekring – og hos personer med revmatisk sykdom eller diabetes.

Ofte utløses plagen av en periode med uvant belastning, men mange kan ikke peke på noen enkelt årsak. Det som holder den ved like, er at tommelen brukes på samme måte videre – du kan ikke slutte å løfte barnet.

Slik undersøker jeg – klinisk og med ultralyd

Diagnosen er oftest klar klinisk: smerten sitter rett over seneskjeden, og Finkelsteins test – tommelen i hånden og håndleddet bøyd mot lillefingersiden – gir et tydelig utslag. Jeg skiller samtidig mot artrose i tommelens rotledd, som gir smerte litt lenger ned, og mot nerveirritasjon og ganglion.

På ultralyd måler jeg tykkelsen på seneskjeden, ser etter væske rundt senene og økt blodstrøm på doppler, og – viktigst – om tunnelen er delt av en skillevegg. Jeg ser også etter ekstra senebunter, som er vanlig. Funnene avgjør både om injeksjon er aktuelt og nøyaktig hvordan jeg setter den.

Les mer om hvordan jeg bruker diagnostisk ultralyd i undersøkelsen.

Anbefalt behandling – i rekkefølge

Jeg starter alltid med det som har best dokumentasjon og minst risiko, og går videre til injeksjon når det er riktig. Rekkefølgen under er den jeg vanligvis følger.

  1. 1

    Avlastning, skinne og justert bruk

    Første skritt ved ferske plager: en tommelortose som holder tommelen i ro i noen uker, og konkrete råd om hvordan du løfter og griper uten å sprike med tommelen. Mange blir bra med dette alene, men ved plager som har vart over seks uker er effekten begrenset.

  2. 2

    Ultralydveiledet kortisoninjeksjon i seneskjeden

    Den best dokumenterte behandlingen: rundt 80 % blir kvitt plagene etter én injeksjon, og ultralydveiledning øker treffsikkerheten betydelig fordi jeg ser skilleveggen og setter medikamentet i begge rom. Et lite volum kortison og lokalbedøvelse settes i seneskjeden, ikke i senen, og ultralyden hjelper meg å holde injeksjonen unna huden, så du unngår den lyse flekken overflatisk kortison kan gi.

  3. 3

    Gradvis opptrening

    Når smerten er dempet, trener vi opp styrke og glidning i tommel og håndledd slik at senen tåler hverdagen igjen. Et enkelt program på noen minutter daglig er nok.

  4. 4

    Kirurgi ved manglende effekt

    Gir ikke to injeksjoner varig effekt, kan seneskjeden åpnes kirurgisk – et lite inngrep med gode resultater. Da henviser jeg videre via lege.

Slik behandler jeg de Quervains tenosynovitt

Første time undersøker jeg håndledd, tommel og underarm klinisk, og ser på seneskjeden med ultralyd. Er bildet typisk og plagene har vart noen uker, anbefaler jeg som regel en ultralydveiledet kortisoninjeksjon, og den kan settes i samme time. Du får bedøvelse i huden, og selve injeksjonen tar et par minutter. Ammer du, er det ikke til hinder.

Etterpå anbefaler jeg rolig bruk i to–tre dager, deretter gradvis normal belastning og enkle øvelser. Kontroll etter fire til seks uker, oftest som en kort oppfølgingstime. De fleste trenger ett til to besøk, og pasientene kommer fra Grimstad, Arendal, Lillesand og Kristiansand – mange etter måneder med skinne og smertestillende.

Alle injeksjoner settes ultralydveiledet. Les mer om hvordan en ultralydveiledet injeksjon foregår, før, under og etter.

Forventet forløp og tidslinje

Ferske plager roer seg ofte på 4–8 uker med skinne og justert bruk. Har plagene vart lenger, blir de sjelden bedre av seg selv så lenge belastningen er den samme, og det er her injeksjon kommer inn.

Etter en ultralydveiledet kortisoninjeksjon kan det være litt mer ømt det første døgnet, så tydelig bedring i løpet av en uke. Hos de fleste holder effekten, særlig når bruken er justert. Kommer smerten tilbake, kan en ny injeksjon vurderes etter minst tre måneder.

Når bør du søke hjelp?

Ta kontakt raskt – eller oppsøk lege – hvis du har

  • Nummenhet eller prikking i tommel og fingre – kan være nerveklem i håndleddet
  • Smerte dypt i tommelroten som er verst ved klyp – mer typisk for artrose i rotleddet enn for de Quervain
  • Hevelse, varme og rødhet over håndleddet, eller feber
  • Smerte etter et fall på hånden – brudd i båtbeinet må utelukkes
  • Smerte og hevelse i flere ledd samtidig, med morgenstivhet – revmatisk sykdom bør vurderes

Ellers gjelder: har du hatt plagene i mer enn noen uker uten bedring, er det verdt en undersøkelse. Jo tidligere vi finner årsaken, desto kortere blir forløpet. Ring 370 40 500 hvis du er usikker.

Pris for behandling av de Quervains tenosynovitt

Se hele prislisten →

Vanlige spørsmål om de Quervains tenosynovitt

Hjelper kortison mot de Quervain?

Ja, det er en av tilstandene der kortison har best dokumentasjon: rundt 80 % blir bra etter én injeksjon, og enda flere når den settes ultralydveiledet. Prisen er 1 890 kr inkludert undersøkelse og medikament.

Kan jeg få injeksjon mens jeg ammer?

Ja. En lokal kortisoninjeksjon i seneskjeden gir svært lav dose i blodet og regnes som trygg ved amming. Vi går gjennom dette i timen.

Må jeg bruke skinne?

Ved ferske plager er en tommelortose i to–fire uker ofte nok sammen med justert bruk. Etter en injeksjon bruker jeg skinne sparsomt, oftest bare om natten den første uken.

Hva om injeksjonen ikke virker?

Da vurderer jeg om injeksjonen traff begge rom i seneskjeden, om diagnosen er riktig, og om ny injeksjon eller kirurgisk åpning av seneskjeden er neste skritt.

Vondt av de Quervains tenosynovitt? Få svar samme dag.

Undersøkelse med ultralyd, ærlig vurdering og behandling i samme time når det er riktig. Pasienter fra Grimstad, Arendal, Lillesand og Kristiansand.

RingBestill time